Politisk og økonomisk kalender

I denne kalenderen fra Nucleus gir vi dere en særskilt oversikt over de viktigste politiske og økonomiske aktivitetene i første halvår 2024, og som vil påvirke rammebetingelsene dere opererer under. I tillegg legger vi som vanlig med en kvartalsvisoversikt over viktige økonomiske og politiske datoer.

Hvis vi skal fremheve noe utvalgte områder vi tror vil få ekstra oppmerksomhet i tiden frem mot sommeren, og som det blir særlig viktig for ledergrupper / styret å følge med på, vil det være disse 10 sakene:

1. It's the economy, stupid!

Skal man forstå både den politiske debatten første halvår og mange av næringslivets utfordringer, så vil det i stor grad handle om økonomi. Mange nordmenn opplevde trangere økonomi i 2023, og det er ikke tegn til at det bedrer seg med det første. Rentekuttene til Norges Bank lar vente på seg, boligmarkedet vil også bli preget av svært laber aktivitet – særlig nyboligmarkedet. Energiprisene holder seg fortsatt høye, krona står fortsatt svakt – selv om den har bedret seg noe, og arbeidsledigheten vil med stor sannsynlighet øke ytterligere. Det er derfor liten grunn til å tro at husholdningenes økonomi vil bedres før til høsten, når lønnsoppgjøret og eventuell rentenedsettelse slår til.

Alt dette vil prege mediebildet og de politiske debattene første halvår, men også gi utfordringer for næringslivet – selv om det finnes bransjer (olje- og gass) som går bedre enn for eksempel bygg- og anleggsbransjen spesielt.

I tillegg må vi ikke glemme krigen i Ukraina, europeisk energitilførsel, urolighetene i Midtøsten, terrorangrepene i Rødehavet eller alle cyber-angrepene – hvor alle disse forholdene raskt kan påvirke de økonomiske rammebetingelsene til norske virksomheter.

Her finner du ytterligere informasjon om SSBs økonomiske prognoser frem til 2026.

2. Pensjonsreformen

Den 15. desember 2023 la regjeringen frem forslag til ny pensjonsreform. I hovedsak foreslår den fire grep. For det første skal uføre sikres en bedre alderspensjon, ved at de skjermes for om lag 2/3 av virkningene av levealdersjusteringen. For det andre skal fremtidige minsteytelser reguleres med lønnsveksten. For det tredje må flere jobbe lenger, fordi vi lever lenger. Dette vil slå inn for de som er født etter 1964. For det fjerde så skal det settes ned et utvalg for å vurdere egne tiltak for de såkalte «sliterne».

Forslaget er sendt Stortinget, og det er Tuva Moflag fra Arbeiderpartiet som er saksordfører for behandlingen. Det er ventet at Stortinget skal behandle forslaget innen mars måned, antagelig for å rekke starten på lønnsoppgjøret. Det er grunn til å anta at det søkes å finne et størst mulig samlet flertall bak det som blir vedtatt, slik at løsningene kan stå seg over tid. Saken om de såkalte «sliterne» kan likevel være en sak som kan skape utfordringer, ikke minst fordi fagbevegelsen har et sterkt, og til tider divergerende, engasjement.

Her kan du følge behandlingen i Stortinget.

3. EUs bygningsenergidirektiv

Etter to års forhandlinger vedtok Europaparlamentet og Rådet 7. desember i 2023 det såkalte Bygningsenergidirektivet (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD). Målet med direktivet er å øke tempoet på rehabilitering av bygningsmassen i EU for å få redusert klimagassutslippene og energiforbruket innen 2030, samt å gjøre bygningsmassen klimanøytral innen 2050. Siden direktivet er EØS-relevant, må Norge også følge opp direktivet.

I grove trekk får direktivet følgende konsekvenser:

• Det skal kuttes 16 prosent av energiforbruket i boliger til 2030, sammenlignet med forbruket i 2020.

• I 2035 skal man ha passert 20-22 prosent reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med 2020-nivået.

• Halvpartene av kuttene skal komme i den delen av boligmassen som er minst energieffektiv i dag.

• Landene må ha gode støtteordninger til forbrukerne, som for eksempel skattefradrag, momskutt og rene støtteordninger.

• Fritidsboliger, verneverdige bygg og bygg der det teknisk eller økonomisk er vanskelig å gjennomføre energieffektivisering er unntatt

Dette betyr blant annet at alle nye bygg (bolig og næring) skal være nullutslippsbygg fra 1. januar 2030, mens nye bygg som eies eller brukes av offentlige myndigheter skal være nullutslippsbygg allerede fra 1. januar 2028. Der det er teknisk, økonomisk og funksjonelt gjennomførbart, skal det fra 2027 gradvis (avhengig av størrelse på bygget), innføres krav om installering av solceller på offentlige bygg og eksisterende næringsbygg som gjennomgår søknadspliktig renovering, samt på alle nye boligbygg innen 2030.

Norge har ikke tradisjon for å bruke kort tid på å innlemme EU-direktiver i norsk lov, men siden dette direktivet handler om noe så viktig som energireduksjon kan ta det raskere tid enn det som har vært vanlig. Og vi har gjennom regjeringens handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi, som ble lagt i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 (oktober, 2023), foreslått å kutte 10 TWh av forbruket i bygninger innen 2030. For boligmassen er det omtrent som kuttene EU nå har blitt enige om.

4. Boligmeldingen

Regjeringen varslet allerede i Hurdalsplatformen (regjeringserklæringen) at de «...vil legge frem en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der kommunene vil få en styrket rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet». Regjeringen har varslet at meldingen vi bli lagt frem våren 2004. Det er grunn til å tro at APs boligpolitiske talskvinne, Siri Gåsemyr Staalesen vil få en sentral rolle i å lose meldingen gjennom i Stortinget.

Boligmeldingen kommer på et veldig kritisk tidspunkt for hele BAE-næringen (Bygg-, anlegg og eiendom). I de tre første kvartalene av 2023 falt boliginvesteringene med nesten 20 prosent, det største og raskeste fallet noensinne i nasjonalregnskapet som går tilbake til 1978. Samlet sett anslår SSB at boliginvesteringene vil falle mer enn 30 prosent for 2023 og i år. Det er allerede meldt om en rekke permitteringer, oppsigelser og konkurser i næringen. Det alle venter på nå er særlig at ulike økonomiske faktorer som inflasjon, kronekurs mm., justerer seg slik at Norges Bank kan redusere renta. Mange antyder at det først skjer nærmere sommeren i år.

Det første signalet fra Norges Bank om at renta skal ned er antagelig det som skal til for at aktører i bransjen tør å satse på nybygging igjen. Det kan likevel ta flere år før man får opp tempo. Det som kan bremse utviklingen er mangel på arbeidskraft.

Når det gjelder selve boligmeldingen er det grunn til å tro at bærekraft vil bli en viktig del av meldingen, både den sosiale dimensjonen og ikke minst klima og energi. Det kan også være at regjeringen vil gi noen signaler om hvordan Norge skal følge opp EUs bygningsenergidirektiv – som vi har nevnt tidligere.

5. Nasjonal transportplan (NTP)

Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny nasjonal transportplan våren 2024. Dette er en plan som det ofte er stort engasjement om, særlig i transport- og anleggsbransjen og ikke minst i kommuner/fylker. Tidligere transportplaner har i stor grad vært preget av vidløftige planer og som i liten grad har fungert som en reell prioriterings- og handlingsplan.

At NTP blir lagt frem ett år enn tidligere anslått tolkes blant flere som et tegn på at regjeringen kommer til å droppe eller utsette en del store prosjekter. Samferdselsministeren har antydet at et viktig grep ved årets NTP blir økt fokus på vedlikehold. Det er også grunn til å tro at bærekraft, klima og mobilitet vil stå sentralt i planen. Det knytter seg også en viss spenning til om regjeringen vil komme med forslag til endringer i organiseringen av det statlige virkemiddelapparatet, og særlig knyttet til å sentralisere planleggings- og koordineringssystemet.

De ulike statlige transportvirksomhetene har allerede gitt sine innspill til samferdselsdepartementet. De finner du her.

6. Lønnsoppgjøret

Det er all grunn til å vente et tøft lønnsoppgjør til våren, hvor særlig lønn og pensjon vil stå i fokus. I industrien har arbeidernes lønnsandel av kaken sunket sammenhengende siden 2021, og med økte renter, prisstigning mm., så er det en klar forventning om reallønnsvekst. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har anslått at lønningene vil øke med 5,4 prosent i år, mens prisstigningen blir på 4,5 prosent i snitt. Det kan gi en reallønnsøkning for mange. Gitt at industrien utgjør frontfaget, og er først i rekken, så får det også direkte konsekvenser for andre bransjer, både i privat og offentlig sektor.

Den første indikasjonen på hvor det hele bærer av sted får vi mest sannsynlig fredag 16. februar. Da legger Teknisk Beregningsutvalg (TBU) frem sin første rapport. TBU ledes av Geir Axelsen i SSB, men hvor også partene i arbeidslivet er representert. Utvalgets rapport utgjør det faglige grunnlaget for lønnsoppgjørene. Deres endelige rapport, men hvor det vanligvis bare skjer mindre korrigeringer, presenteres antagelig fredag 22. mars – altså rett før påske.

Det neste signalet på retningen på lønnsoppgjøret kommer tirsdag 20. februar. Da skal LOs representantskap behandle lønnsoppgjøret og de overordnede kravene. Her blir det avgjort om hvorvidt det blir et samordnet eller forbundsvist oppgjør. Siden det i år er et hovedoppgjør, er det vanlig med forbundsvise oppgjør. Det kan likevel også bli et samordnet oppgjør fordi det er så store diskusjoner, og til dels stor uenighet internt i LO, om fremtidens pensjonssystem, inkludert AFP.

Når SSB legger frem sine tall for konsumprisindeksen 9. februar (tall for januar 2024) og spesielt 11. mars (tall for februar 2024) vil de også ha avgjørende betydning for retningen på lønnsoppgjøret.

7. Perspektivmeldingen

Til våren legger regjeringen frem en ny perspektivmelding. Disse legges frem hvert fjerde år og den siste ble lagt frem i 2021. Disse meldingene tar i hovedsak for seg de økonomiske utsiktene i et langsiktig perspektiv, og det er ventet at både arbeidsledighet, oljepengebruk, eldrebølgen, klima og sikkerhetspolitikk blir sentrale tema.

For ethvert styre eller en ledergruppe kan det være mye strategisk viktig informasjon i disse perspektivmeldingene, og som det derfor forretningsmessig vil være klokt å gjennomgå.

8. Klima og energi

Denne våren kommer det flere store offentlige diskusjoner og vedtak om klima- og energispørsmål, og som vil påvirke norske virksomheter, både i privat og offentlig sektor. NHOs leder Ole Erik Almlid sier rett i forkant av den årlige NHO-konferansen at det grønne skifte generelt går altfor sakte og vil spesifikt ha mer satsning på vindkraft, raskt.

Når det gjelder energi og klima ligger det mye for ledergrupper å følge med på, blant annet:

Klimautvalget 2050

I oktober la Klimautvalget 2050 sin endelige rapport. Oppgaven til det offentlige utvalget har vært å finne ut hvordan Norge kan nå målene om 90–95 prosent utslippskutt i løpet av de neste 25 årene, slik målene i klimaloven tilsier.

Mange har frem til nå sagt at det viktigste klimatiltaket fremover handler om teknologi. Utvalget sier at det fremover ikke vil være nok til å nå klimamålene og har laget en modell for fremtiden, som også kan brukes av norske virksomheter. Modellen går under navnet «Unngå, flytte og forbedre». Tiltak som kan unngå utslipp skal prioriteres øverst, dernest tiltak som kan flytte aktivitet i utslippsreduserende retning, og til sist tiltak som kan forbedre gjennom teknologiskift.

Her finner du en kort og god oppsummering av Klimautvalgets rapport.

EUs fjerde energipakke

EUs fjerde energipakke er en lovpakke som inneholder flere felles regler for kraft- og gassmarkedet i EU. Målet med disse lovpakkene er å utnytte kapasiteten på best mulig måte og gi både ren og rimelig strøm til hele Europa. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å følge opp, men også fordi vi deltar deltar i kvotemarkedet og felles gjennomføring av klimakutt.

Både den tredje og fjerde energipakken er svært omstridt, ikke minst som følge av at den inkluderer ACER. I regjeringspartiet SP, men også i fagbevegelsen, finnes det sterk motstand mot ACER.

Nettopp fordi det har vært mye strid om de to siste pakkene har det også medført at norske myndigheter har brukt lang tid på å implementere pakkene gjennom norsk lovgivning. Her følger en nylig oppsummering av hvor sakene står. Hva olje- og energiministeren sier om drøftelsene med EU finner du her.

Revidert fornybardirektiv

EU vedtok 20. november 2023 et revidert fornybardirektiv. Målet er en dobling av fornybarandelen innen 2030, og har derfor innført strengere saksbehandlingsfrister og nye fornybare akselrasjonsområder for å sette fart på utbyggingen. Nå skal direktivet følges opp nasjonalt, inkludert i Norge. Det rettes særlig oppmerksomhet mot sektorene det er krevende å avkarbonisere, særlig varme og kjøling i bygg, industri og transport.

Energieffektiviseringsdirektiv

I mars måned 2023 ble EU enige om et energieffektiviseringsdirektiv, og som innebærer at medlemsstatene kollektivt må redusere sluttbruk av energi med 11,7% innen 2030 sammenlignet med framskrivningene for 2030 foretatt i 2020.

Auksjon om havvind i Sørlige Nordsjø II

Regjeringen mottok i november 2023 syv søknader om å delta i auksjon om havvind i Sørlige Nordsjø II. Allerede i februar er det ventet at aktuelle selskaper får delta i selve auksjonen. Det har allerede vært en del debatt om kriteriene for å delta, og dette sammen med markedsforholdene medførte at antall søkere gikk fra 11 til syv.

Vurderinger fra Miljødirektoratet om hva Norges neste utslippsmål bør være

I november 2023 la Miljødirektoratet fram en ny rapport som følge av at Norge I 2025 må melde inn forsterkede klimamål under Parisavtalen for perioden etter 2030. Klima- og miljødepartementet har derfor bedt Miljødirektoratet om et faglig grunnlag og vurderinger knyttet til hva Norges neste klimamål bør være. I rapporten Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt har Miljødirektoratet vurdert både ambisjonsnivå og mulige innretninger av målet som skal meldes inn til FN.

Siden Norges klimagassutslipp bare er redusert med under fem prosent siden 1990, er det behov for storstilt omstilling for å snu utviklingen i Norge for å bli et nullutslippssamfunn. Det vil imidlertid være svært krevende å redusere de nasjonale utslippene med så mye som 80 prosent innen 2035. Analysene til Miljødirektoratet viser at det er mulig å kutte nasjonale utslipp med 60 prosent innen 2035. Minst tre firedeler bør kuttes nasjonalt for å sikre omstilling, anbefaler rapporten.

De sektorene som blir særlig omtalt i rapporten er:

• Veitransport, jernbane, luftfart og ikke-veigående maskiner

• Sjøfart og fiske

• Industri

• Petroleum

• Jordbruk

• Skog- og arealbrukssektoren (denne gangen med separat mål)

9. EØS-utredningen

Senest i april vil et offentlig utvalg legge frem sin utredning om erfaringer med EØS-avtalen. Utvalget ble nedsatt i 2022 av den nåværende regjeringen, og det er som kjent stort sprik mellom de i AP som ønsker norsk EU-medlemskap til de i SP som også vil skrote EØS-avtalen – og heller inngå en handelsavtale med EU. Det er derfor grunn til å anta at utredningen vil skape stor debatt.

Utredningen kommer på et tidspunkt hvor Norge i stadig større grad påvirkes av de beslutninger som tas i EU. Spesielt Innenfor bærekraft, med hovedvekt på klima og energi, skjer det nå en rivende utvikling innenfor EU. De fleste lover og forordninger knyttet til «Fit for 55» og som har 2030 som mål er allerede vedtatt. Nå handler det om implementering og som vil omfatte Norge. EU har samtidig allerede startet arbeidet med å se mot målene for 2040 og 2050. EØS-utvalgets leder har derfor sagt at miljø- og klimaspørsmål vil få en betydelig plass i utredningen.

EU vil fremover i økende grad påvirke rammebetingelsene til norske virksomheter. Det er derfor all grunn til å følge med på utviklingen. Selv om vi ikke er medlem, har Norge og norske virksomheter fortsatt et betydelig handlingsrom for å påvirke beslutningene.For de som ønsker å fordype seg i EØS-avtalens mulighetsrom, så kan denne boken sterkt anbefales.

10. Prioriteringer i helsesektoren

I februar måned vil tre ekspertgrupper legge frem sine forslag til prioriteringer i helsesektoren. Forslagene skal brukes i arbeidet til regjeringen med en ny stortingsmelding om prioriteringer i helsesektoren. Den forrige meldingen om samme tema ble laget i 2016. Som følge av blant andre eldrebølgen, mangel på helsepersonell, flytting fra distriktene og økte kostnader, så sliter helsetjenestene med å dekke behovene. Økt pengeoverføring vil ikke alene løse utfordringene, så det vil frem mot stortingsvalget i 2025 bli omfattende debatter om hva som skal prioriteres i helsesektoren og hvordan det hele skal organiseres.Sprengkraften i denne debatten så vi allerede senhøstes i 2023 når Helse Nord foreslo å fjerne akuttberedskapen ved sykehuset i Lofoten.

I tillegg til disse 10 sakene vil det denne våren bli debatt om langtidsplanen for forsvaret, kvotemeldingen for fiskerinæringen, stortingsmeldingen om opptak til høyere utdanning, nye kostholdsråd og ikke minst mulige reguleringer fra EU knyttet til AI/KI – for å nevne noen til. Som om det ikke er nok så starter også de politiske partiene arbeidet i år med både neste stortingsprogram og nominasjonsprosessene.

Les og se politisk og økonomisk kalender her.