Politisk og økonomisk kalender 2024

Det rigges til valg! Ulike politiske valg denne høsten vil prege mediebildet, men også legge viktige føringer for virksomheter i både offentlig og privat sektor. Dette er sakene av størst betydning.

Vinner Trump eller Harris?

I natt er det bare å stålsette seg. Da får vi den første presidentdebatten mellom Kamala Harris og Donald Trump. Det store spørsmålet her blir som alltid hvem som kommer best ut av debatten, og hvor grisete den blir. Vil Trump med sine løgner og avbrytelser klare å vippe Harris av pinnen, eller vil hun elegant, sjarmerende og klok fremføre sine budskap på en overbevisende måte. Debatten har potensial til faktisk å avgjøre hele valget, så her bør man følge godt med.

Kamala Harris har hatt vind i seilene, etter at hun ble Demokratenes presidentkandidat og partiet gjennomførte et svært så vellykket landsmøte. For oss som fulgte detaljert med kunne man selv over Atlanteren nærmest ta og føle på halleluja-stemningen. Få andre enn amerikanere klarer å vise frem slike gigantiske show. Er du opptatt av retorikk og gode taler er det all grunn til å ta en runde innom Youtube for å sjekke alle talene fra landsmøtet. Hvis du ser bort fra en del av flosklene så er det mye å lære om gode taler. For egen del ble talene til Barack og Michelle Obama og Doug Emhoff, mannen til Kamala Harris, høydepunktene.

På de nasjonale målingene har Harris inntil nylig ligget foran Trump. På fredag kom historikeren Allan Lichtmann, også kalt «Nostradamus» i tilknytning til amerikanske valg, med sin spådom om hvem som vil vinne valget. Han har siden 1984 spådd riktig vinner ved ni av ti presidentvalg, gjennom sin egenutviklede modell for 13 nøkler til det hvite hus. Nå slår han fast at Kamala Harris vil vinne valget.

På lørdag kom samtidig en større meningsmåling som viste at Mr. Donald har fått litt vind i seilene igjen, etter Demokratenes landsmøte. Der ligger han foran på de nasjonale målingene med 48 prosent oppslutning, mens Kamala får 47 prosent. Årsaken kan være at en del velgere fortsatt er ukjent med hva hun står for og mener i en del politiske spørsmål. Derfor kan debatten mot Trump i natt bli avgjørende for henne.

Det som likevel blir viktig fremover er å følge med på de såkalte svingstatene. Det er de som vil avgjøre valget, som vanlig. Svingstatene ved dette valget er: Arizona, Georgia, Michigan, Nevada, North Carolina, Pennsylvania og Wisconsin. Per 4. september leder Harris i alle de nevnte statene unntatt Arizona og North Carolina. Men det er tett mellom dem i flere av statene så her blir det spennende å følge med helt til slutt. Mitt råd vil være å følge ekstra nøye med på Arizona, North Carolina og særlig Pennsylvania. Det kan du gjøre her.

Så har vi selve valgdagen. Tirsdag 5. november sitter nok millioner av mennesker og bivåner resultatet av det som synes å bli tidenes mest omtalte og kostbare presidentvalgkamp. Det store spørsmålet er om det vil bli avgjort på forhånd eller om det blir tett løp helt inn til målstreken. Og hvis Harris vinner med en hårbredde, vil Trump og hans følgere akseptere tapet, med eller uten kraftige opptøyer? Det kommer til å bli noen nervepirrende måneder fremover som verden aldri har opplevd maken til.

Nye og gamle koster i EU

I juni måned ble det avholdt valg til Europaparlamentet, og i juli ble det klart at den da sittende EU- presidenten, Ursula von der Leyen, ble gjenvalgt for fem nye år. Kort tid etter ble Estlands tidligere statsminister Kaja Kalas utnevnt til ny visepresident og ansvarlig for utenrikssaker. Von der Leyen har sagt at for henne blir «grønne» jobber og industriens konkurransekraft de viktigste politiske sakene fremover.

I disse dager er von der Leyen i sluttspurten med å sette sammen resten av teamet sitt, og hennes politiske prioriteringer. Det er ventet at hun vil presentere dette i morgen, men her kan ting endres i siste minutt. Fra midten av september til midten av oktober vil det deretter bli høringer i ulike komiteer om de ulike kandidatene, før Europaparlamentets ledelse vil konkludere. I november blir det så en avstemning i parlamentet, inkludert også om de politiske prioriteringene til kommisjonen. Her blir det spesielt viktig å følge med for norske virksomheter. Kommisjonens medlemmer ventes å innta sine kontorer fra 1. desember.

For Norge er forholdet til EU av spesiell stor betydning, særlig for norsk næringsliv. I løpet av høsten gjennomfører både LO, NHO og regjeringen flere seminarer og konferanser om EØS-avtalens betydning. I EU har de en tydelig forventning til at Norge økter takten når det gjelder implementering av gjeldende EU-direktiv. Nå venter hele 498 av dem på å bli innlemmet i EØS-avtalen.

Er løpet kjørt for regjeringen til Jonas?

Statsminister Jonas Gahr Støre har lenge strevd i motvind. Og selv om partiet hans har hatt noen, om enn midlertidige, oppturer på meningsmålingene så er det langt igjen til storhetstiden. Den siste målingen til TV2 satte nok en liten støkk i partikameratene på Youngstorget da AP bare fikk 18,6 prosent oppslutning, mens Høyre fikk hele 27,6 prosent. Begge partiene ble nok litt satt ut rett før helgen når Nettavisen gjennom sin måling kunne slå fast at FrP nå er landets største parti med 21,9 prosent oppslutning.

Men valg er valg, og mange har tidligere forregnet seg for tidlig. For når først valgmaskineriet til hele arbeiderbevegelsen settes inn, så er det flere enn få som har fått merke den dampveivalsen. Og på borgerlig side lurer alle nå på hva som skjer hvis KrF plutselig faller helt ut av Stortinget, med alle de interne stridighetene de har hatt og vil streve med i tiden fremover. Det er likevel viktig å huske på at det faktisk er lenge til valg, så mye kan skje.

Denne høsten kommer særlig til å bli preget av to ting. For det første statsbudsjettet som blir lagt frem mandag 7. oktober. Det store spørsmålet kommer til å bli om regjeringen vil prøve å gjøre budsjettet til et valgkampbudsjett. Alternativet er å bruke våren 2025 til å lekke nyheter fra det som blir statsbudsjettet for 2026. Utfordringen i år blir å ikke presentere et for ekspansivt budsjett som kan rokke ved arbeidet med å
få ned inflasjonen, som igjen kan gi lavere rente og bedre kronekurs. Statsministeren har kjørt et tøft løp når han hele våren har sagt at det snart kommer bedre tider. Da kan det passe dårlig med et aggressivt budsjett.

Den andre saken blir fremleggelsen av utkast til og vedtak rundt partienes program for neste stortingsperiode. Her vil det bli gitt flere føringer for de politiske sakene som vil prege hele neste stortingsperioden, selv om alle partier senere vil måtte kompromisse når de skal lage regjeringserklæringer.

I Høyre er det nestleder Henrik Asheim som leder utvalget som lager utkast til program for neste stortingsperiode. Utvalget har allerede kommet med flere nyheter fra arbeidet, og utvalget er i sluttfasen av å presentere hele utkastet. Deretter skal partiorganisasjonen drøfte innholdet og gi sine innspill frem til november. Et endelig forslag til program vil bli presentert rundt årsskiftet, før landsmøtet til Høyre setter et endelig punktum 20. – 23. mars 2025.

I AP er det nestleder Tonje Brenna som leder programutvalget. Her har utvalget allerede «lekket» flere av sine forslag, men hvor også de kommer til å presentere et utkast til et helhetlig program nå i september, som igjen skal drøftes og hvor det skal gis tilbakemeldinger. Innen 8. januar 2025 skal utvalget levere sin innstilling til sentralstyret. De skal igjen sette sitt stempel på utkastet og som skal endelig behandles på landsmøtet til Arbeiderpartiet i mai 2025.

Siden den lange valgkampen allerede er i gang er det ganske åpenbart hva som vil bli de toneangivende hovedsakene. Slik jeg leser mediebildet og debattene vil de bli:

1. Økonomi

Her vil det meste dreise seg om inflasjon, rente, kronekurs og ikke minst skatt. Høyresiden har tradisjonelt vunnet på at tema som skatt har vært høyt på agendaen. Samtidig ser vi nå at AP prøver å ta initiativ for å ta eierskap til tema, blant annet ved at de har sagt at skatt for næringsliv og privatpersoner skal fryses på dagens nivå.

2. Helse

Det er store utfordringer i helsevesenet, særlig knyttet til organisering, bemanning og helsekøer (og alt henger sammen med alt). Vestre kjører et tøft løp, og til dels litt overraskende ved hans forståelse for behovet for økt offentlig/privat samarbeid. Men Høyre vil nok trykke på med all sin kraft i å gjøre dette til en av deres vinnersaker.

3. Arbeid

Når dette leses, har Tonje Brenna fremmet sin arbeidsmarkedsmelding. Hun har den senere tiden gått offensivt ut med flere forslag til hvordan få flere folk i arbeid og lagt økt vekt på den såkalte arbeidslinjen. Høyresiden vil nok peke spesielt på at denne regjeringen skaper for få jobber i næringslivet på grunn av økte skatter, avgifter og reguleringer.

4. Skole

I Høyres sentralstyremøte i juni måned var skole det eneste tema som ble diskutert, og partileder Erna Solberg tok opp forhold som krav til lærerutdanningen og fraværsgrensene. Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har samtidig vært opptatt av mer lek de første årene, mer praktisk rettet utdanning og ikke minst få mobilen ut av grunnskolen. Det siste har også Høyre rost henne for.

I tillegg tror jeg også vi får noen diskusjoner om utenforskap, kriminalitet og kraft/energi.
Det som kanskje er overraskende for mange er at ikke boligpolitikk og miljø får noen større plass i årets valgkamp. Årsaken er at få av de store partiene ser på disse sakene som valgvinnere, og de små (grønne) partiene har heller ikke klart å få befolkningen særlig interessert i disse spørsmålene.

Få oversikt over den politiske og økonomiske kalenderen for 3. og 4. kvartal 2024 her.